Ilha Magica - Florianópolis

I løpet av de første dagene våre i Florianópolis merket vi at dette var et sted vi kom til å trives. Leiligheten vi først ble tildelt å bo i var mildt sagt forferdelig, men dette fikk vi ordnet etter under en uke og vi fikk flytte inn i en sokkelleilighet i bydelen Trindade under verdens hyggeligste par, Sonia og Hildo. De kunne ikke et ord engelsk, så her var det bare å hive seg ut i portugisisken fra første stund. dette var utfordrende, travelt og veldig morsomt!

De første dagene med USAC bestod av bli-kjent dager med omvisning på campus, i byen og øya. Dagene var veldig intense, men ufattelig gøye og spennende. I etterkant husker jeg hvor forvirret jeg var over alle navnene. alle stedene og all den informasjonen vi fikk på en gang. Jeg minnes uansett å tenke over hvor sinnsykt glad jeg var for at jeg dro og at dette kom til å bli et fantastisk semester! Her er noen bilder fra de første dagene:

Omvisning på Campus

Praia Armacar

Praia Armacar

Davis, Blake og Evan

Matthew, Marie, MacKenzie og meg

Var så forvirra at jeg ikke ante hvor vi var...

Et av mine første møter med Capoeria. Dette var på Campus

Gjennom hele oppholdet mitt i Florianópolis har jeg jevnlig stoppet opp å knepet meg i armen for å mine meg på at jeg ikke drømmer. At jeg er så usannsynlig heldig å få denne muligheten kommer jeg ikke over. Å få lov å reise halve verden rundt for å oppleve å bo i Brasil og lære alt jeg har, er ikke en selvfølge. Spesielt ikke å få gjøre det med sin bedre halvdel.

Santo Amaro de Imperatriz

En av de første utfluktene vi gjorde med USAC gruppa var til Santo Amaro de Imperatriz. Her skulle vi først gå gjennom jungelen til et utrolig fossefall og etterpå rafte gjennom elven, som var veldig hissig etter flere dager med regn! Her ble vi for første gang tiltalt som "the vikings"- Mange av amerikanerne var ikke særlig vant til ulent, vått terreng. Det var til tider veldig underholdende, men vi kom oss alle helskinnet frem og om det var verdt det!

Erlend og Matthew

IIIIIIIISKALDT!

Guro, MacKenzie, Kemi og Matt

Guro, Kemi og ku

Erlend har det med å finne morosaker i naturen!

Etter gåturen spiste vi en deilig lunsj før vi gjorde oss klare for rafting. Vi var alle kalde, slitne og nå stappmette etter den store lunsjen, så flere vurderte å droppe raftingen. Heldigvis gjorde ingen det og så snart vi ble delt inn i lag, lagde team-navn og kom oss i båten var alt glemt! Herregud for et rush! Som nevnt hadde det regnet i flere dager, så vannnivået var veldig høyt og vannet strømmet hissig! Det var adrenalin fra ende til annen og jeg padlet for harde livet. Fortere! Fortere! 

På et tidspunkt, hvor det var for mye stein, måtte vi gå ut av båten, gå langs med og forbi steinene og kaste oss i vannet og bli dratt med av strømmen for å komme oss til båtene (som hadde blitt sendt tomme nedover). Kraften i vannet var så intens og jeg gliste fra start til slutt. En fantastisk opplevelse jeg tror alle som var med sent vil glemme. Jeg vil utvilsomt rafte igjen! 

Den store hendelsen på turen var når meksikansk-amerikanske Luis, som ikke kan svømme, selvfølgelig satt i den båten som kom skjevt ut på første "fossefall". Båten tippet over og som i slow motion så vi det hele fra avstand hvor alle i båten datt ut i vannet. Luis fikk selvfølgelig panikk, men med flytevest sa han i ettertid at det gikk helt fint. Han ble are veldig skremt. Det hadde jeg også blitt! 

Avslutter innlegget med bilder fra den fantastiske rafteturen. FOR noen fine minner!

Deler av gruppa

Typisk Erlend å fotobombe

Du ser meg ikke, men jeg er der!

Såååå glad!

Hele gruppen!

Team Viking!

Team Pææærty

Paraty, Ilhabela e São Paulo

Paraty og Ilhabela

Etter oppholdet vårt på Ilha Grande tok vi veien videre til en plass vi hadde gledet oss veldig til; Paraty.

Dette er en gammel, liten by med rundt 30.000 innbyggere som også ligger langs kysten. Byen er kjent for sin godt bevarte arkitektur fra kolonitida, så vi gledet oss masse til å se!

Det som møtte oss i Paraty var en svær festival! Det var Paratys årlige Cachaca festival! Dette er den mest vanlige brennevinen i Brasil, som blant annet brukes for å lage deres nasjonaldrikk, capirinha. Backpacker-hostelet vårt var fullt av festglade tilreiste og alt burde bli tipp topp, men dessverre var jeg fremdeles ikke i form… Vi var selvfølgelig ute i gatene og så på livet, men for min del ble det veldig slitsomt siden jeg fremdeles prøvde å komme meg etter Ilha Grande.

Paraty. Med ujevne veier var det mye gågater i byen. 

Vi fikk likevel smakt caçhaca, danset litt og spist veldig god mat. Byen var veldig fin og livet i gatene gjorde det til en god opplevelse! Imidlertid tok det litt på at alle beboerne på hostelet var på caçhaca-kjøret. Jeg var kvelm, hadde hodepine og var generelt ikke i god form. Nedtur det altså, men jeg var igjen veldig glad for å ha med meg min fine følgesvenn, Erlend.

Litt strandliv i Paraty

Etter to netter i Paraty dro vi videre til det som skulle bli turens største bomtur. Siden vi hadde utvidet oppholdet på Ilha Grande, måtte vi trekke den dagen fra et annet sted. Det ble Ilhabela, så her var vi kun én natt. Det var mildt sagt et herk å komme seg dit, da vi måtte gå langt fra busstasjonen for å finne fergen, som tok oss over til øyen. Når vi kom frem var det mer eller mindre mørkt, så det vi rakk var å finne hostelet og spise litt før vi var så sliten at vi la oss. Dagen etter spiste vi forsåvidt en god frokost med en hyggelig jente som også bodde på hostelet. Klokken 12 dro vi videre. Så som kloke Dalva (fra Ilha Grande) ville sagt. "Yes, it was a mistake. But you learned something new!"

Leksen er: Ikke stress med å få med flest mulig destinasjoner. Nyt opplevelsen der du er og husk å ha tid til å puste. Hadde vi valgt på nytt hadde vi mye heller valgt å reise kun til Rio, Ilha Grade og Sao Paulo. Men det får være leksen til neste gang!

Erlend holdt det ekte

Tvang frem et smil her. Sliten!

Jeg gjentar: Monster!

São Paulo

La meg si det viktigste først: Sao Paulo er et monster. Før vi kom til byen visste jeg godt at det var den største byen på jordas sørligste halvkule, men fantasien min klarte ikke å forestille seg for en gigantisk stor by dette faktisk er! Byen har eb befolkning på rundt 11 millioner, men med drabantbyer er befolkningen om lag 19 millioner. Smak litt på det. 19 millioner. Umulig å forestille seg (synes jeg da).

I SP hadde vi booket oss leilighet gjennom Air BnB, no vi var veldig frornøyd med. Fransisco, kona hans og sønnen deres var supre verter og hjalp oss med alt vi lurte på. Veldig interessante mennesker med stor lidenskap for film og England (som var veldig tydelig i valg av interiør).

Med kun to dager i SP brukte vi tiden på å vandre og spise. Mye. Vi bodde i enden av byens hovedgate, Avenida Paulista. Perfekt utgangspunkt, så det var enkelt for oss å komme oss rundt. Vi besøkte mange attraksjoner da vi fulgte en anbefalt runde (siden vi ellers ikke ville hatt noen som helst snøring hvor vi befant oss).

Et av mange grosale bygg i byen

Vi besøkte Theatro Municipal (byens stolthet ble vi fortalt) , flere kirker; blant dem Praça da Sé. Utenfor denne kirken følte vi oss faktisk veldig utrygg da det var uteliggere og tiggere overalt og flere kom og snakket til oss. Det var uaktuelt å ta frem kamera, så jeg legger ved et bilde jeg ikke har tatt selv.

Theatro Municipal

Vi besøkte også Praça Páteo do Colégio, som er stedet hvor byen ble grunnlagt i 1554. En som jobbet der var veldig glad for engelsktalende turister som var interessert i historie, så her ble vi i flere timer hvor vi fikk "privat omvisning". Utrolig interessant at byen ble grunnlagt av jesuitter som bygde én kirke og at det skulle vokse frem til å bli en så enorm by!

Erlend var veldig glad da han fikk se så fint kart

Erlend hadde det så kjekt at det må illustreres med to bilder

Når vi kom ut fra dette museet var det som møtte oss et svært og ekstremt bråkete tog av motorsyklister. Vi spurte en tilskuer hva det var, og om vi burde være bekymret (det var ekstreeeemt bråkete), men han sa at "dette er Sao Paulo. Dette skjer hver uke". Det var en motorsyklistgjeng som hadde blitt fratatt lokalet, og de protesterte mot dette. Jeg har i etterkant lært at siden demostransjonene i SP juni 2013 (som var imot økning i pris for offentlig trasport fra 8kr til 8,50kr) har det blitt mer og mer vanlig med demonstrasjoner. Folk vet at de har makt til å påvirke, og i en gigantisk by som SP er det naturligvis mange som vil kjempe for sine rettigheter. Heldigvis var denne protesten som vi var vitne til ikke-voldelig.

Etter å ha avsluttet vår to uker lange reise med to netter i SP, må jeg innrømme at vi var ganske klar for å endelig "lande" i vårt nye hjem, Florianópolis. Vi var kjempespent på å møte alle medstudentene og se om Floripa levde opp til forventningene. Vi var begge enige om at vi hadde hatt en fin tur og at vi skulle lære av det vi hadde opplevd, både på godt og vondt!

PS. Beklager for ulike skriftstørrelser, fonter osv. Er som kjent ikke den mest tekniske. Og nå klikker jeg snart mongo, så jeg lar det heller være. Skal prøve å få det til bedre neste gang! Até logo!

Her sa Erlend noe morsomt om at vi hadde scoret mål med turen. He's a keeper!